BRASIL

Busstur

Vi tok en semi cam buss fra Rio til Foz. Semi cam betyr halvt liggeseter, mens cam er helt liggeseter. Bussturen varte 24 timer, men var en forholdsvis behagelig tur.


Landskapet endret seg fra fjell langs kysten, til åser og enorme sletter lenger inne i landet. Vel fremme i Foz do Iguacu tok vi inn på en camping hytte til 120 kr natta. Dagene gikk til turer og ekskursjoner i fosser og kraftverk. (Bilder fra bussvinduet).


Paraguay

Sør-vest i Brasil i Foz do Iguacu møtes de tre landene Brasil, Argentina og Paraguay. Det er grenseelvene Pacaná og Igacu som skiller landene. Du kan enkelt krysse over til de enkelte landene via bruer. I Argentina tok vi bilde fra elvebredden der vi kan se alle tre landene.

Vi tok oss en dagstur til Paraguay. Bussen kjører ned til brua, så må du gå over. Vi ble advart mot lommetyver og andre luringer på brua. Da vi nærmet oss brua, skjønte vi at dette stemte. Brua var tetta av folk, biler og mopeder i en evig trafikk att og frem.

Vi så også mange folk som bar store sekker og pakker over brua. Det var nok varer som de smuglet eller tok lovlig inn i landene for å selge. Vi oppdaget fort at det var et eget system for smuglere. Langs brua og elvebredden stod det flere personer som vinket videre til neste mann når kysten var klar. Hver gang det ble vinket la pakkebærerne på sprang, så ventet de, og sprang igjen. Da de kom over smatt de gjennom et hull i gjerdet og forsvant under brua.
Da vi kom over, kunne vi skjønne hvorfor de gjorde det. Det var kilometerlang kø med folk som satt og ventet på å få ta varene over. Typisk god effektivitet.


I Paraguay kom vi inn i en liten by, Citudad del Este. Et stykke opp i gatene var det stort marked med rad på rad med små boder. Det virket som alle solgte det samme. Det gikk stort sett i cd, dvd, tekniske artikler, undertøy og pledd, men da har du jo stort sett alt du trenger. Vi kjøpte dvd og undertøy. I Paraguay går de fleste med handvåpen på seg, hvem sa ville vesten var historie?

Når folket har handvåpen må jo politiet ha maskingevær, det er klart. Han kjekke kompisen som er sammen med Liv spankulerte att og frem i gaten og viftet med gunneren. Vi spurte om å få ta et bilde og det var greit. Det er ikke det at vi synes han er så tøff, det er mer det uvirkelige at de vifte rundt med ladde våpen. Men han har et yrke vi klart kan kalle risikoyrke. Liv, kommer du?
Nå har vi vært i Paragyau også.

Itaipu vannkraft stasjon ligger like utenfor Foz do Iguacu og er verdt et besøk. Kraftstasjon er verdens største og er et av verdens 7. underverk, påstår de i Brasil. Kraftverket er bygd mellom Paraguay og Brasil og eies av begge landene. Da må vel Varanger kraft være det 8.

Itaipu produserer 90% av strømbehovet i Paraguay og 25% av behovet i Brasil. Kraftverket har 18 turbiner i produksjon som gir 700 MW hver. To til er klar for innstalasjon og da vil kraftverket totalt produsere 14 000 MW . Ellers er det 29 billion kubikkmeter vann i dammen.

Byggingen startet i 1975, førsteturbin ble startet i 1985 og kraftverket sto totalt ferdig i 1996.
De største kraftverkene: Itaipu – 14 mill KW, Guri (Venezuela) – 10,2 mill KW, Grand Coulee (USA) – 6,5 mill KW, og så kommer to russiske kraftverk. Hvorfor finner jeg ikke noen av Varanger kraft sine stasjoner på denne listen?


Byggeprosessen av Itaipu tilsvarte i gjennomsnitt en 20 etasjes hus hvert 50. minutt. Det totale volum av byggemateriell tilsvarer 210 stadion som det digre Maracana i Rio. Mengde stål som er brukt tilsvarer 380 Eifeltårn. Bare spillvannavløpene kan håndtere 40 ganger mer vann enn i Iguacufossene, og der er mye vann. Kraftverket tar imot mange turister og tilbyr gratis film, omvisning og busstur. De driver også masse forskningsarbeid i tilknytning til eleven, dyreliv og vannkraft.

Varanger Kraft, dere trenger vel en filial her nede? Bare gi meg et signal, så går jeg i forhandlinger tvert.

Vi har nå flyttet over til Argentina for å oppleve Iguacu den siden. De påstår at Iguacu fossene er flottest på Argentina siden, og det stemmer. Bilder fra fossene kommer snart…..gled dere.

Rio, som mange mener er verdens vakreste by, okkuperer en av de mest spektakulære områder på jorden. Byen er spesiell med sin bebyggelse rundt fjelltopper og langs bukter med nydelige strender. Minst 7 mill innbyggere bor i byen og de er av alle hudfarger og raser. Dette har sammenheng med den store slavehandelen som ble drevet her i tidligere tider, og stor immigrasjon. Rio var hovedstad inntil 1960 da de bygde Brasilia et stykke inn i landet. Byen bygde de på tre år, hovedsakelig for å få mer fart på økonomien og utviklingen innover i landet. Inntil da hadde det meste skjedd på kysten. Brasilia er for det meste høyblokker og digre motorveier.


Det var jo selvfølgelig sjømannen Gasbar fra Portugal som ankret opp i bukta her i januar i 1502. Det må ha vært tidlig på morgenen, for han var ikke helt våken da han trodde det var en elv han ankret opp i. Derfor kalte han byen/stedet Elven januar, Rio de Janeiro. Det hadde ikke vært helt det samme dersom han hadde kommet hit i desember? Siden styrte Portugiserne her og drev mye handel slik at stedet vokste raskt. Noen franskmenn prøvde å slå seg ned her en stund, men ble sparket ut. I 1763 med 50 000 innbyggere som stort sett levde av sukkerplantasjer og slaveri, ble det koloniens hovedstad. Rio hadde sine gylne år fra 1920 – 1950 da den virkelig blomstret som en romantisk og eksotisk sted for eliten.

Vi har vel alle hørt om Rio med Copacabana, Sugar Loaf, Jesus, favelas og rumpene, så det var det vi satset på å se her.

Tirsdag formiddag ankom vi Rio og installerte oss på Green hostel i bydelen Botafogo for 180 kr natta. Da har vi et helt ribbet rom med kun fire senger, som er nok for oss. Her må vi dele bad. Nu er det ikke så mange å dele bad med her for vi er mye av tiden de eneste gjestene. Men så jobber det mange her til gjengjeld. Her i Brasil har personalet en tendens til å ta over plassen, spesielt når sjefen er ute. De okkuperer stort sett tv, data og hengekøye, ser sjelden at de gjør noe. Nu er jo ikke vi her for å sitte på hostellet, så det går greit.

Vi var ikke før kommet inn døren på hostellet før jentene fra Canada ringte. De ville feire bursdagen til Luis og ønsket at vi skulle komme over til dem. De tre leide en leilighet i Ipanema. Vi dresset oss opp og dro av gårde med en liten gave og en blomst. Jentene hadde sjekket ut gode utesteder som de ønsket å besøke. Først dro vi til en restaurant hvor du betalte 20/40 for jente/gutt for å komme inn. Guttene må oftest betale det dobbelte?
Men der var til gjengjeld fri drikke og mat frem til 01 på natta. Stedet var ellers ganske kjedelig, så vi bestemte oss for å dra videre (men selvfølgelig ikke før etter kl. 01). Vi dro da til et sted som heter Casa Rosa. Det var et fantastisk artig sted. Det var to livband som spilte i to ganske mørke lokaler. Det var litt lys på musikerne mens folk danset hett rundt i mørket.

I det ene rommet spilte de latinmusikk Bandet besto av tre musikere som spilte på henholdsvis triangel, trekkspill og en tromme. For en musikk og for en dans. Det var fantastisk flott å stå i kroken å observere dansen. De danset i utrolig mange variasjoner til samme rytmen. Noen dansere var svært dyktige og en nytelse å se på. Vi prøvde oss med litt swing, men det blir tamt i slike omgivelser. I det andre rommet spilte de reggae. Musikken var bra, men dansingen var ikke like intens her. Vi anbefaler alle som drar til Rio å besøke Casa Rosa. Vi hadde desverre ikke kamera med.

Copacabana

Det første vi gjorde var selvfølgelig å besøke Copacabana som var i naboområdet. Det var kun to stopp med metroen, så var vi fremme.

Metroen i Rio er enkel, men det er ikke så mange baner. De har busser som er knyttet til metroen og som står utenfor stasjonen og venter. Du kan kjøpe billetter med overgang til buss, fungerer fint.


Onsdag var det ganske rolig på stranden bortsett fra horder med selgere som går att og frem i eningen og roper ut sine varer. Ellers fikk vi nu sett det vi var kommet for. Dere må innrømme at havutsikten er nydelig.


Vi besøkte også stranden på lørdag og da fikk vi se hvor Riofolket feiret påsken. Her var det trangt om plassen, men vi fant oss litt sand å ligge på. Men du kjeder deg ikke når du er på stranden. Du ligger enten å titter, eller bader i hardtslående bølger. Bølgene er ganske store her og de slår hard inn mot stranden. Det gjør det litt skummelt å bade. På hjemturen møtte vi en et helt tog med sørgende mennesker. De bar Jesus i en kiste til kirken, ja slik kan det også reires.


Sugar Loaf

Sukkertoppen er selve landemerket i Rio. Fjellet har navnet sitt fordi det ligner en sukkertopp, eller mest sannsynlig fordi det er et gammelt indiansk navn som er blitt litt misforstått og omdiktet. Dette kjenner vi en del til fra Finnmark og samiske stedsnavn.

Fjellet er ca 5000 år gammelt og i 1913 var det en galning som foreslo at de skulle bygge en taubane dit. Mange mente da at han var gal. Men taubanen ble bygd, og i 1970 fornyet de den slik den er i dag. De som har sett James Bond som sloss med kjempen som ble kalt jernkjeven oppe på en taubane, har sett taubanen til sukkertoppen. Banen går først opp til et mindre fjell hvor du kan nyte utsikten. Så tar du taubanen videre opp på selve Sugar Loafen. Der er det en fantastisk utsikt og den beste tiden er like før solnedgang. Da skal du ta med deg en vakker jente opp for å se Rio gå fra dag- til nattby. Det gjorde jeg og det var fantastisk.




Jesus

Jesus er den store helten i Brasil. Det er tett med Jesushus og statuer over hele landet. I Rio har de selvfølgeig den største Jesusfiguren.

Monumentet av Christ the Redeemer ble prosjektert og bygget av Brazilianeren Heitor da Silva Costa i 1931. På det 710 meter høye fjellet bygde han en statue som rager 38 meter til værs. Avstanden mellom fingertuppene er 28 meter. Det må vel være såpass armslag når du skal favne om alle barna i verden. Jeg må innrømme at vi ble ganske fascinert av den enorme statuen på toppen av fjellet. Den er mest imponerende på avstand. For å komme opp dit kan du ta et tog eller kjøre bil. Vi leide bil med privat sjøfør for 240 kroner. Da kan du bruke så lang tid som du ønsker og stoppe hvor du vil.




Det ble plutselig ganske tett tåke rundt Jesus på tur opp til fjellet. Da vi kom oppå toppen skimtet vi bare sokkelen, så med ett løsnet alt opp og Jesus steg frem av tåken. Det gikk et gisp gjennom hele flokken av mennesker da statuen kom til syne, det var stilig. Utsikten fra fjellet er jo verdt et besøk i seg selv. Vi sto lenge og bare nøt utsikten av byen, havet, fjellene og lyset.


Favelas


Byens slum, som kalles favelas, er verdenskjent. Det er laget en kjent halvdokumenter om de kriminelle ungdomsgjengene som opererer i områdene med våpen og drap. Det er ikke på noe tidspunkt lurt å gå inn i disse områdene. Mafiaen styrer i disse områdene og politiet går også sjelden inn dit. Slummen er oftest bygd oppover åskanten, tett i tett med hus som nærmest står oppå hverandre. Ellers er resten av Rio forholdsvis trygg på dagtid, bare du tar dine forholdsregler. Vi har ikke opplevd noe skummelt, men har vært forsiktig. Det er også greit å gå ut i de områdene som ikke ligger nært til slummen. Vi fulgte rådene fra Lonely planet og bar alltid tingene våre i lokale plastposer, spredte pengene på alle lommene og hadde ingen smykker på oss.


På grunn av fare for kameratyveri har vi har tatt lite bilder inne i Rio.
I morgen drar vi videre til Foz do Iguacu som er et fantastisk sammenrøre av 275 fosser som kræsjer sammen i et 80 meters fossefall….uuuuuæææææ. Dette skal være verdens fineste fossefall. Vi gleder oss, men først må vi ta en 22 timers busstur.

Vi er i Rio! Det blir feiring av påske med besøk hos Jesus og sukkertoppen. Her ser dere Rio med Copacabana til venstre og Jesus til høyre. Kan vi ønske oss mere?
Vi dro fra Ila Grande med skøyta Skumvær 2 (tror det var det den heter). Det er en 40 fots båt som tøffet over havet mot Rio. Vi kjøpte en billett der de bringer oss helt frem til døra i Rio. Det er veldig greit når du vet alt som kan skje her. Det kostet 300 kr for oss to og innbefatter halvannen time med båt og halvannen time med buss.


Er dere klar over at vi er på det samme havet som dere, Atlanterhavet? Vi hadde tenkt å be skipperen svippe innom Varangern slik at vi kunne hilse på, men vi har det litt for travelt. Jentene fra Canada er kommet frem til Rio og maser om at vi må komme etter, og vi dit. Planen er å feire påsken her med besøk oppe hos Jesus og på sukkertoppen. Ellers blir det litt farting rundt på ulike severdigheter.


Rio er kanskje en av verdens peneste byer, men også en av verdens farligste. En av de viktigste reglene i en by i Sør-Amerika er å aldri gå inn i en tom gate. Hold deg til hovedstrømmen og de mest brukte gatene. Sjansen er stor for at det kommer tre fire stykker opp bak deg i en tom gate. De nøyer seg som oftest med at du gir fra deg det du har. De fleste vi har snakket med har opplevd en eller annen form for ran eller tyveri. I Rio skal du være ekstra forsiktig og ikke bære noen form for smykker på deg. Pengen skal du spre rundt på alle lommer og blir du ranet, gir du småpenger fra en lomme. De nøyer seg oftest med det. Dette er en ny og mer effektiv form for tigging. Så nu når du kan alle reglene er det bare og slå deg løs i Rio!!!!-Buss bilder-.

Vi bor nå på Green hostel til 180 kr natta for dobbeltrom. Må da dele bad. GOD PÅSKE!

Farvel Ila Grande. Vi hadde noen kjekke dager der. Den siste helgen ble det familiemiddag med gjester og de som jobbet der. Vi ble kjent med Mario og Michel fra henholdsvis Tyskland og Brasil. De bor begge i Rio, og sto for fiskemiddagen. Vi avsluttet oppholdet med en ny jungeltur.